annaekman - Blogg om alle de spennende tingene som skjer livet mitt. Flytter til Australia 2.Desember, følg med ;DD
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Jeg kommer ikke til å handle et eneste riskorn i dag, og jeg oppfordrer alle andre å følge mitt eksempel.

I går feiret de thanksgiving i USA. En stor høytid der borte, der man spiser kalkun med venner og familie. Det er en dag for takknemlighet. Takknemlighet for livets gaver og alt man eier og har. 

Ironisk nok er dagen etter årets største handledag. Det er Black Friday, og da spiller det ikke noen rolle hvor mye man har, her skal det kjøpes mer! Butikkene kan åpne så tidlig som klokken 3 på natten, og folk står utenfor og venter. Uttrykket "løp og kjøp" blir gjort bokstavelig.


Gårsdagens takknemmelighet for alt man eier har tydeligvis forsvunnet rett ut bakluka sammen med kalkunen. I call dobbeltmoral. Dette er bilder som fremtidige generasjoner kommer til å se på, og si "seriøst?" Og dagens generasjoner må sitte der, skyldige og flaue, og si at "det var jo så billig.."

Vi vet alle at USA er et bruk og kast samfunn. At det i det hele tatt finnes en nasjonal kjøpedag er en flott illustrasjon på at de ikke prøver å skjule eller pynte på det engang.

Skremmende nok, prøver alltid Norge å etterlikne USA. Så i dag er det mange butikker som prøver å innføre Black Friday her i landet. Det er forståelig, de vil jo tjene penger. Men så er spørsmålet til oss forbrukere: vil vi virkelig gå i den retningen? Vil vi nedverdige oss til å bli med på en så åpenbart destruktiv trend? Vil vi forklare barna at  "Mamma ville ha en billig TV, og sånn er det bare. Så drikk opp det giftige vannet nå, og gå ut og lek i den forurensede luften."

Det er selvfølgelig mange og sammensatte grunner til at det går til helvete med miljøet i dag. Men menneskene på bildene over, og deres ha-galskap er garantert en del av problemet. Hvorfor kan vi ikke heller adoptere Thanksgiving? Alle liker kalkun, og vi kunne godt trenge å bli litt mer takknemlige for alt vi allerede har.

Jeg oppfordrer alle til å boikotte denne dagen helt, og ikke kjøpe en eneste ting. Det vil gi en melding til butikkjedene om at vi i Norge er mer opptatt av miljøet enn en kokeplate til halv pris. Det er ikke det at verden blir mirakuløst reddet fordi Norge ikke begynner med Black Friday, en "høytid" vi aldri har feiret uansett, men det er en prinsippsak. En generell instilling blant folket om at et bruk og kast samfunn er en dårlig ting, og at vi ikke vil bli med på det. En bekreftelse om at vi er tenkende mennesker som klarer å se konsekvensene av våre handlinger.

Mange kommer til å være uenige, og vil heller utnytte de flotte tilbudene. Hvis vi de får bestemme og vi nå virkelig skal slenge oss på denne kvalme fredagen, burde vi i det minste gi den et norsk navn. Da vil jeg foreslå "fuck isbjørnene fredag", "Barna mine kan betale for mitt sløseri, det går så bra fredag", "hva har naturen noen gang gjort for meg fredag" eller "jeg liker ikke rent vann uansett fredag".

 

  • 0

    Liker du knekkebrød? Liker du sunne knekkebrød? Liker du å lage sunne knekkebrød? 

    Det du trenger: 

    3,5 dl sammalt rug
    3,5 dl havregryn
    1,5 dl sesamfrø
    2 dl solsikkefrø
    1 dl linfrø
    1 dl kruskakli
    1 dl finhakkede valnøtter (Vi hadde bare sånne andre runde nøtter men det gikk bra likevel)
    1 ts salt
    1 ts honning
    7 dl vann

    Sett ovnen på varmluft, 180 grader.



    Putt alle de tørre ingrediensene i en bolle.




    Få mammaen din til å ta bilde av deg

     

    Bland ut honningen i vannet, putt det oppi bollen og rør sammen.

    Legg blandingen på to stekebrett, og klask det flatt.


    (Det er mye lettere å få det flatt hvis du har hakket nøttene små. Jeg hadde ikke hakket nøttene små.)

    Så skal det stekes på 180 grader i 10 minutter.

    Deretter må du ta de ut og skjære i firkanter, før de skal stå i ovnen i 30 minutter til.

     

    Legg de på en rist, så de blir avkjølt og sprøere enn sprøest.


    NAM! Hadde det vært VM i knekkebrød, hadde jeg definitivt deltatt med disse. De er supergode, og sunne i tillegg! 

     

    Så må man rydde opp etter seg. Hvis man er blogger som meg, kan man for eksempel si "Mamma, jeg skal ta bilder til bloggen av at du rydder, kan du plis stille opp?"




    Og hvis du har en mor som alltid stiller opp for bloggen sin skyld, vil hun rydde unna ca halvparten før hun skjønner tegninga og gir deg en smekk i panna.



    Hvis du har veldig lite å gjøre, eller alt for mye sammalt rug du må bli kvitt, vet du hva du skal gjøre. Disse knekkebrødene koster sånn 50kr for 10 stk i butikken, og koster ca ingenting for over 40 stk hvis du har foreldre som kjøper ingrediensene. 

    Cheers! 

  • 0

    Lørdagen som var, var en over middels hyggelig lørdag. Tina, som er stor jente med egen leilighet, inviterte på tacokveld. Jeg, den prisbelønte bloggeren, tok med meg mitt fulladede kamera for å dokumentere alt sammen for dere.


    Andreas, kjæresten til Tina, stod for matlagingen helt på egen hånd. Han kuttet grønnsaker, stekte tacokjøtt, varmet lefser, og stod på som en kanonkule for å mate våre sultne kjefter.

     


    I mens satt vi jentene og kritiserte Andreas fra sofaen og drakk julebrus. Vi kjøpte bare glassjulebrus til oss selv, så Andreas måtte nøye seg med doven lettjulebrus fra plastflaske. Stakkars Andreas.

     


    Her er maten klar. Og det er ikke mindre en 1,2 kg kjøttdeig dere ser på midten av bordet der. Vi leker ikke tacokveld. Siden Tina er den eneste som tar bloggen min seriøst, var hun den eneste som gadd å følge med på bildet. 

     


    Her er min taco. Her er det både kjøttdeig, ost, salat, agurk, rødløk og holiday dip.

    Maten var kjempegod. Andreas er en flink tacolager. Guro prøvde å få fisket til seg oppskriften på de oppskårede agurkbitene, men Andreas holdt den for seg selv. Niks, sa Andreas. Den oppskriften kan du bare ta rennafart og drite i. Den oppskriften skal jeg ta med meg i grava, sa han.

     

    Det er elendige lysforhold i leiligheten til Tina og Andreas. Det er noe de burde sjekket før de flyttet inn, men det gjorde de altså ikke. Igjen er Tina den eneste som gir bloggen min oppmerksomhet. Takk Tina.

     


    Her spiller vi kakespillet. Man skal få en kakebit i hver farge. Jeg og Tina er rosa, og leder med både sjokoladekakebit og jordbærkakebit. Det var veldig vanskelige spørsmål. Til slutt gadd vi ikke mer, og kastet vi kakespillet ut av vinduet og lekte mimelek i stedet. 

     

    Det var min lørdag. Nå er det Tirsdag. Og EN UKE igjen til Sydney! 

     

  • 2

    Siden jeg har rotet bort laderen til kameraet, måtte jeg kjøpe meg ny i dag. Jeg trodde det skulle koste sånn 200 eller noe, men det gjorde det ikke. 699 unødvendige kroner var det. Det hadde ikke vært så ille om det ikke var for at jeg egentlig har en lader et eller annet sted som jeg ikke finner. Tenk så mye annet kult jeg kunne brukt 699 kr på..

     



    Den kjolen kunne blitt min.

     


    Eller denne jakken..

    Eller denne sykt kule bikinien som jeg kunne brukt i Australia!! Så hadde alle snudd seg og beundret den nye kule bikinien min. "Hey girl what a sick cool bikini you've got there! Wanna join me and my surfer friends to a party tonight? Bring your bikini! Cheers!"

     

     

     

     

    Eller denne kinnen! Jeg kunne most så mange ting i den. 

     

    Men nei, istedet ender jeg opp med denne. Man kan faktisk lade tre forskjellige typer batterier i den, da. Jeg har jo bare en type batteri, men likevel. Kanskje den redder livet mitt en dag. Det bør den gjøre for 699 kr.

     



  • 4

    Tenkte å gjøre som min venn Sarah, og skrive noen punkter om meg selv. Jeg har jo over én million unike lesere daglig, så jeg synes jeg skylder dere et lite innblikk i hvem og hvordan jeg er som person så vi kan komme litt nærmere hverandre.

    1) Jeg er halvt svensk. Folk vet det ikke, og forteller svenskevitser når jeg er tilstede. Det er kjempesårende, og jeg må ofte hjem og reparere meg selv med kjøttboller og ABBA.

    2) Noen ganger overdriver jeg litt. For eksempel kan "én million unike lesere daglig" bety "9 unike lesere daglig, hvis jeg ber alle søskene mine besøke bloggen".

    3) Jeg har 9 søsken. Og vi er ikke Smiths venner engang. Mamma og Pappa hadde et par barn hver for seg før de fikk meg og helbroren min Johannes sammen. Etter det skilte de seg, og pappa fikk enda en jente som heter Marie. Den eldste broren min er 40, og lillesøsteren min er 10. Mange å holde styr på!


    Her er meg og noen av brødrene mine på haidykking i Sør Afrika. Husker ikke hva de heter. Joda. En av de heter Johannes.

    4) Jeg sluttet nettopp å spille fiolin siden jeg hadde ikke noe gøy orkester eller band å spille i. Men før det har jeg spilt fiolin i 10 år. Jeg elsker å spille klassisk musikk, jazz, folkemusikk, hva som helst egentlig. Hvis du vet om et band som trenger fiolin må du si ifra!

    5) Familien min elsker også musikk. Det har skjedd noen ganger at vi jammer sammen, med meg på fiolin, brødrene mine på gitar og mamma og stefaren min som synger. Det er superkoselig! 

    6) Jeg er tante til 8. De to eldste er 20 og 19 år, og er nesten jevnaldrende med meg og Johannes. Vi har et veldig godt forhold og har gjort mye rart sammen og reist mye sammen.


    Her er meg og broren min (de blonde) og tantebarna våre, Malin og Sebastian. Og Nissen! 



    Jeg og Malin har blant annet vært på språkreise i Spania sammen. Heppåre!


    7) Jeg har skjeve tenner. (Merker det ikke er så mye igjen å skrive om meg selv nå.) Mamma gadd ikke kjøpe regulering til meg, selvom jeg hadde kjempelyst. Da jeg var yngre plaget det meg skikkelig, men nå bryr jeg meg ikke. Jeg er glad jeg har tenner i det hele tatt. Det er ikke alle som har det.


    Man ser det bare litt her, men jeg gadd ikke ta skikkelig nærbilde heller for det ble stygt. Og vi liker ikke stygge ting.

    8) Jeg har verdens verste stedsans. Klarer så vidt å finne navlen min. Da jeg var liten var jeg og mamma i Torvbyen. Jeg fikk lov til å gå litt for meg selv, men da jeg skulle møte hun igjen fant jeg ikke tilbake. Jeg var alt for sjenert til å spørre om veien, det var helt forferdelig. Jeg gråt masse. Det endte med at politiet måtte sende ut en etterlysning etter "blond jente, 9 år, kledd i gult fra topp til tå." Derfra har det bare gått nedover.

    9) Jeg er ganske utadvendt og jeg syns selv jeg er kjempemorsom. Noen ganger når jeg møter nye mennesker prøver jeg å slå an en vits for å bryte isen, men så er det bare jeg som ler. Og det hjelper ikke å si vitsen på nytt heller, det har jeg prøvd.

    10) Jeg får ikke sove uten musikk og gulrotbamsen min.

    11) Jeg er kjempeheldig og har en familie som også elsker å reise. Takket være de har jeg vært i Spania, Tyrkia, Hellas, Belgia, Frankrike, England, Estland, Italia, USA og Sør Afrika. Jeg syns det er skikkelig kult faktisk, at vi har vært så mange steder! Og snart reiser jeg til Australia. Jeg elsker å reise, det er det beste jeg vet!


    Stefaren min, meg, Johannes og mamma på Disneyworld. Koser oss gløgg ihjæl omtrent vettø :PP
     

    12) Jeg bryr meg ikke så veldig om mote og klær, og vil heller bruke penger på å gjøre gøye ting. Jeg prøver å ha en viss form for stil da, men det er ikke så veldig viktig for meg. Men noen ganger føler jeg meg litt dum likevel, hvis jeg er på fest med andre som ser kjempefine og stylish ut. Jeg skulle ønske jeg var flinkere på det, men man kan'ke værra perfekt heller.

    13) Jeg kommer nesten alltid for sent. Jobb, skole, avtale med venner, møte med statsministeren - det spiller ingen rolle hva det er. Jeg drar ikke før jeg allerede er for 5 min for sen. Kanskje jeg skal skjerpe meg litt der.

    14) Drømmen min er å bli supersjef i NASA. Da skal jeg ha masse foredrag for andre smartinger, oppdage et nytt grunnstoff, finne en ny bærekraftig energikilde, redde jorda fra global oppvarming og tjene masse penger. Det er derfor jeg bruker briller. Man ser smart ut med briller, og man må være smart for å redde jorda fra global oppvarming. Global oppvarming suger.


    Jeg har 30 dagers gratis prøveperiode på Photoshop.

    15) Jeg er kjemperedd for global oppvarming.

    16) Jeg skal til Australia om 14 dager! 

     

    Føler ikke du også at vi kom mye nærmere hverandre nå? Hater du også global oppvarming?

  • 3

    På fredag hadde jeg og et par fra påbyggsklassen min en liten minireunion. Det er to år siden vi har sett hverandre, og det var kjempegøy å møtes og catche up. Etter vi hadde spist på restaurant, gikk vi ut og tok noen øl, et par drinker og danset litt. Og snakket med en jente som var totalt uinteressert i undervannsbryllupp.


    Meg, Frida, Eirik og Lars Magnus, 

    Uansett, det som var litt morsomt var at da vi satt ute og drakk, kom en full jente som hadde mistet vennene sine bort til oss og satte seg. Jeg satt ved siden av Eirik, og hun trodde tydeligvis at vi to var kjærester. Lite utdrag av samtalen:

    Jenta: Åååh, så søt jente du har da! 

    Jeg og Eirik ser på hverandre, og gjennom telepati blir vi enige om at vi er kjærester.

    Eirik: Jo, takk! 

    Meg: Vi er faktisk ute og feirer nå, vi ble forlovet i går!

    Jenta: NEEI?? SÅ KOSELIG! Hvordan spurte han?

    Meg: Skal jeg fortelle det Eirik? Eller vil du?

    Eirik: Nei, fortell det duu ^^ 

    Meg: Okei... Jo, jeg kom hjem i går, og da jeg åpnet døren var det bare fullt av ballonger overalt! De var overalt, i taket, på veggene, hele rommet var fullt. Masse ballonger!

    Jenta: åååååhhh...

    Meg: MASSE Ballonger. Og så eh.. så kom jeg inn i stua, etter å ha kjempet meg forbi ballongene. Og der er hele stuebordet borte, og istedenfor står det en gigantisk kake der! Og på kaka stod det "Hei Anna.. Vil du forlove deg med meg?" og så var det tre bokser jeg kunne krysse av i med glasur, "Ja", "Nei", eller "Vet ikke". Så krysset jeg av i "Ja", og da var det gjort! 

    Jenta: åååh så romantisk! Broren min forlovet seg, og jeg fikk vite det gjennom facebook! Facebook! Er ikke det sykt?

    Eirik: Nei gud så grusomt

    Meg: vi hentet jo filmkameraet vi har stående på soverommet med en gang, og filmet inn en film der vi fortalte gladnyheten annenhvert ord hver.

    Eirik: På rim! 

    Meg: Så brant vi det på CD'er og sendte i posten til alle i hele familien. 

    Eirik: Du må sjekke postkassen din, kanskje broren din har sendt deg en brent CD, og den ikke har kommet frem enda! 

    Jenta: (snakket om hvor skuffet hun var over broren sin i en evighet, og ga vår forlovelse null oppmerksomhet. Så begynte hun å snakke om et bryllupp hun hadde vært i på Torsnes.)

    Meg: Torsnes er fint da! Vi tenkte å gjøre det litt utradisjonelt og gifte oss under vann, vi da.

    Jenta: Det brylluppet i Torsnes hadde leid inn to busser til gjestene sine, det var så bra! 

    Meg: Så fint! Vi tenkte å leie to ubåter faktisk. Litt sånn annerledes liksom!

    Jenta: Det på Torsnes var såå fint altså. Og spriten ble ikke servert før rundt 12, så folk ble jo ikke sånn mongolid drita! Supert opplegg altså.

    Meg: Nei, man vil jo ikke ha mongolide gjester i brylluppet sitt. Så han broren din får ikke komme, Eirik.

    Eirik: Nei, han får ikke komme. Han har gledet seg veldig da, så det er synd. Men nei, han blir hjemme.

    Og så fortsatte hun bare å snakke om brylluppet i Torsnes, og da måtte vi bryte av. Vi var ikke interessert i å snakke med noen som ikke interesserte seg for ubåtbryllupp der den mongolide broren til brudgommen ikke får komme. Hvordan kan man ikke ville vite mer? Herregud. 

    Uansett, det var en kjempekoselig kveld, og det var så morsomt å se de igjen! 

     

  • 3

    Jeg driver og overfører bilder fra den gamle pcn til den nye nå. Det er over 7000 bilder, helt tilbake til 2008. Det er fra nettby og msn tiden. Den absolutt beste tiden! Det er så morsomt å se igjen disse bildene, og det er helt rart å tenke på at det faktisk er meg. Hadde jeg møtt meg selv som jeg var på den tiden hadde jeg ikke visst om jeg skulle le eller gråte eller gi meg selv en flat en med flanken. Men jeg angrer ikke på noe av det, for vi brydde oss ikke hva noen andre mente, og bare gjorde det vi synes var gøy. Og det ble ganske mange morsomme minner ut av det! 

    I 2008 oppdaget jeg og Tina sminke, og hvordan man (ikke) tuperer håret. Til glede for våre foreldre regner jeg med.

     


    Her vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg tror jeg poserer som en svale klar til å forlate redet.

     


    Jeg skulle ønske jeg kunne skrive at vi tulla på dette bildet. 2008 er ikke mitt stolteste år.

     


    .. og det er ikke 2009 heller.

    I 2009 ble vi en vennegjeng på rundt 6 jenter og et par gutter som alltid var sammen. Vi gikk på Gudeberg, og jeg husker vi ikke fikk noen 10.klasse tur fordi vi var for bråkete og barnslige. Det var alt fra most banan på tavlen, folk som kasta søppel på hverandre, sminking og bruk av hårspray i timen (speilet i klasserommet ble skrudd ned til slutt) og tyveri av skole-sjokomelken.

     

     


    Jeg husker vi bare møttes ute på fotballbanen og var sammen. Det var koselig! 

     


    Og da vi drev og stjal drikke av foreldrene våre. Hahaha 


    Den luggen klippet jeg selv, og den har jeg blitt erta mye for i ettertid. Skjønner ikke hvorfor?
     


    Husker dere strikker på buksebeina? Hvorfor gikk det av moten egentlig?

     

     

    De talløse festene vi snek oss til. Her midt på vinteren på vei til en hyttefest på Hvaler. Sarah i høye gullhæler fikk forforsninger på tærne, og måtte bli bært av meg. De føttene fungerte ikke normalt på sånn 3 uker etterpå.

     


    Her bestemte vi for å gjøre noe ut av dagen, og dro til kongstenfortet (midt på vinteren) og hadde snøballkrig.

     


    På avslutningen i 10.klasse fremførte vi Fairytale av Alexander Rybakk, med meg på fiolin og de andre med en velkoreografert dans til. 

     


    Det bildet her er faktisk ganske koselig av meg og Tina. I 2010 var vi endelig på vei ut av den verste fjortisfasen.

    Jeg tror jeg og vennegjengen min var de verste fjortisene i østfold og omegn i 2008-2010. Vi var kjent under navnet "snikesegut jentene". Vi elsket å snike oss ut på natten, om det så bare var for å sitte på lekeplassen og smugrøyke. Vi pleide også å henge utenfor polet og få alkiser til å kjøpe sprit for oss. Men vi overlevde, og det ble faktisk ordentlige mennesker av oss alle sammen til slutt. Vi jentene henger fortsatt sammen, etter 6 år som verdens morsomste gjeng! 

    I 2009 fikk jeg meg mac, og jeg har også masse bilder fra PhotoBooth. "Yes!" tenker du sikkert nå. 

    En av mange jentekvelder hos Lena, der vi alltid spilte kort og sang singstar.

     

    Jeg og Tina syns det er morsomt at hodene våre ser ut som bønner.

     

    Tina ville gå fra brun til blond, og som den gode vennen jeg er stilte jeg opp og helbleket håret hennes hjemme på badet. Det var rundt påsketider, og det passet jo bra siden håret ble knallgult.

     


    Her er Ole Martin og Tina på besøk og spiser opp maten min.

     


    Her er Tina og Ole Martin på besøk og spiser opp maten min igjen.

     


    Meg og katten min Donald

     


    Da jeg tok med meg macen på skolen, ville alle være med å ta bilder. Til og med Marion (en av de beste lærerne noen sinne!).

     

    Dette ble et langt innlegg, og kanskje ikke alle bildene er så morsomme å se på for alle. Men det går bra, alle kan ikke ha det morsomt hele tiden.

     

    Var du like fjortis som meg?

  • 2

    Hei! Nå driver jeg og mailer med en Australsk fyr som heter Craig. Jeg driver nemlig å leier et rom i Sydney til meg og Sarah nå. 



    Herregud, jeg sitter her i snoopy pysj med gulrotbamsen min (som også skal være med) og leier en leilighet! I Australia! Skal jeg bo for meg selv? Mammaaaa!

    Så tenkte jeg at jeg er kanskje ikke så barnslig og liten likevel. Jeg er tross alt 20 år. Folk tror jeg er 30 når jeg tar på meg brillene.

    Etter det tenkte jeg at jeg skulle ta det bildet ovenfor av meg og bamsen med speilrefleksen istedet (jeg er tross alt en profesjonell blogger). Men så fant jeg ut at jeg har rota bort laderen til kameraet.


    Ser du en lader oppi den kameraveska der? IKKE JEG HELLER :(

    Jeg skal til Sydney om mindre enn 3 uker og jeg har rota bort laderen til kameraet! Jeg kan ikke ta vare på en lader engang, hvordan skal jeg kunne bo for meg selv? Hvordan, spør jeg, hvordan? Så nå må dere nøye dere med dårlige iphone bilder til jeg får ordnet opp i dette..

       
    Rommet mitt er også fullt av andre bevis på at jeg er alt for liten (og søt?) til å gjøre noe så drastisk som å reise kloden rundt alene. Hubba bubba papir og en tallerken som har stått her i et helt døgn (eller en uke). Klesvask jeg bare har hengende til jeg bruker klærne, siden jeg ikke gidder å legge de i skapet. Det faktum at jeg sover med en gulrotbamse hver eneste kveld. Den har forresten ikke noe navn, har du noen forslag?


    Se på den daa, den er så søt.  "HEIHEI JEG ER EN GULROT"


    Den har til og med sine egne briller! "HEIHEI TRENGER DU HJELP MED LEKSENE?"

     


    Om mindre enn tre uker skal disse to badboysa med -2 i styrke overta Australia! Alle australienerne skal bøye seg for vårt farlige image og klare syn! Folk kommer til å vifte på oss med palmeblader og mate oss med druer på stranda! Restaurantene skal betale en prosent av inntektene sine til oss hvis de vil unngå grisebank av "the orange hammer of justice" som jeg noen ganger kaller han! Vi skal ha vår egen themesong som spilles av hver gang vi entrer et rom! 

     ..... Jeg er så barnslig


    Jaja, ready or not, this little angel is going to Sydney! 

    19 dager igjen..

     

  • 1

    Oioioi så slitsomt det er å ha blogg. Det holder jo ikke å skrive bra, designet må jo også holde en viss standard. Og siden jeg nå er en profesjonell blogger har jeg gått til ekstreme tiltak for å få til det.

    Hold dere fast, for nå skal dere få et inblikk i en bloggers slitsomme jobb.

    Først: her er designet jeg startet med, som egentlig er litt søtt og kult synes jeg. Vet ikke hvorfor jeg tok det bort.

    Det er jo ikke påske men hallo. De søte kyllingene bryr seg ikke, og det burde ikke vi heller. Se på de da. "Pipipip".

     

     

    Så lastet jeg ned Photoshop og lagde et nytt forsidebilde som skulle representere tiden i Australia. Der har du både meg og Sarah på hvert vårt surfebrett. Dette tok mye lenger tid enn man skulle tro. Vi snakker fire episoder av Breaking Bad lang tid. 



    Her kom mine to år på Medier og Kommunikasjon godt til nytte.

     

     

    Så tenkte jeg at ingen kom til å ta meg seriøst hvis jeg hadde en pose havregryn på forsidebildet mitt. Så etter en helvurdering av forsidebildet og av livet mitt fikk jeg en mental breakdown og slettet alt. Jeg valgte heller å gå for den litt mer kjedelige og anonyme "Jeg er en stilfull person uten havregryn på forsidebildet" looken. Og her sitter jeg nå, 04:55 på natten og lurer på om dette med blogging egentlig er noe for meg. Så her er da iallefall resultatet.


    Det bildet trengte jeg jo egentlig ikke å laste opp, siden dere ser jo designet nå uansett. Men jeg gir gjerne det lille ekstra, så dette bildet spanderer jeg ;D


    Jeg håper noen snart sender meg noen gratisprodukter og penger, for dette her begynner å bli mektig slitsomt.

    Har sett at man skal spørre om spørsmål på slutten av blogginnleggene sine.

    Liker du også havregryn? Hva driver jeg med egentlig?

     

    God natt.

  • 2

    Etter en enorm etterspørsel fra omverdenen har jeg bestemt meg for å skaffe blogg. Og så ble jeg jo litt inspirert av min gode venn Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no). Det å lage blogg føltes bare som det riktige å gjøre i denne fasen av livet mitt. Og man skal stole på følelsene sine, det mener jeg alltid. Men det skal ikke være gøy, det skal ikke være fint, det skal kun være opplysende. For her har jeg tenkt å opplyse den siklende horden av lesere om mitt liv: hva jeg spiser, hva jeg ser på på TV, hva slags yogurt jeg liker best, og selvfølgelig om reisen min til Australia om 3 uker (IIIIK!!). 


    Bildetekst: Anna (til venstre) og Sarah er to glade, vakre, pene, kule jenter som gleder seg til å reise til det store utland. 

    Så, den 2. Desember pakker jeg og Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no, jeg skal linke deg hver gang jeg snakker om deg Sarah, og jeg forventer det samme tilbake!!!) våre shorts og solbriller og flyr avgårde til Australia, nærmere bestemt Sydney. Der skal vi på surfekurs, møte backpackere, bade, feste, ha det gøy og seff blogge masse i fire måneder. SÅ, om du vil lese om våre fabulouse og glamorøse liv down under, foreslår jeg at du gjør om startsiden din til enten min eller Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no) sin blogg. (Helst min, siden bloggen min kommer til å bli kulere enn en bowlingkule ;P )

    Cheerio!