Coogee

Jeg har ikke blogget siden julaften, jeg vet, jeg suger, jeg har sviktet dere alle mine trofaste blogglesere. Men jeg gidder bare ikke, jeg har jo mer enn nok med å være her! 

I går kjøpte jeg meg GoPro kamera, siden jeg brått skal backpacke 3 måneder i Asia når jeg er ferdig med Australia (!!!!). Det testet jeg ut i dag da vi dro på Coogee beach og grillet, og det fungerte aldeles utmerket. Her får dere noen bilder og, hold i hatten: en FILM! Ja! Jeg har satt meg ned og laget en film, vær så god, send meg penger hvis du syns den var kul. 

 












Julaften

Som forventet ble det en ganske annerledes jul for oss her borte i Surry Hills, Sydney, NSW Australia. Vi stod opp rundt klokken 13, dusjet og fikset oss, pakket grillmat og ketchup, og gikk til hotellet i sentrum der julefesten skulle holdes. 



Der var det et langbord med ca 30 svensker, og nesten ingen kjente hverandre fra før av. Alle grillet, spilte beer pong og snakket. Da mørket falt på tente vi opp frusere som en eller annen rutinert person hadde tatt med seg. Det var veldig hyggelig, og selvom jeg gjerne skulle vært hjemme med familien og spist juleskinke og åpnet gaver, var ikke det her noe dårlig alternativ.



Etter vi hadde spist og drukket godt i mange timer, kom det en promotør og ga alle armbånd til gratis inngang på Scubar + en drink. Da pakket vi sammen kjøttbollene og julmusten og gikk ned dit for å kreve inn drinken.

Etter å ha danset plettfritt i en evighet, var vi et par stykk som endte opp i Hyde Park der vi fant et kjempehøyt gjerde som var perfekt til å sitte på.

Alt i alt ble det en god jul! 







Lille julaften

I dag er det den 23.desember, og julestemningen er ikke akkuratt tilstede. Jeg og Sarah sov kjempelenge i dag, helt til klokken 15! Det regnet masse ute, så vi gadd ikke akkurat gå ut dit. Vi lå inne på det varme, lille rommet vårt og ikke gjorde noen ting. Klokka 19 fant vi ut at vi må ha noe å spise i morgen, julaften. Vi dro på butikken, og kom hjem med ingenting mindre enn 10 hamburgere + brød og maiskolber. Det er julematen sin det! Vi skal nemlig på svensk julefest i morgen, som holdes på et hotell i sentrum. Der er det både grill og basseng, plus at man kan ta med seg egen drikke. Det er ca 40 svensker som skal dit, så det kommer nok til å bli gøy! Det er meldt dårlig vær da, og hvis det regner blir det avlyst. Så jeg krysser virkelig fingrene for at det blir opphold, for hvis ikke vet vi ikke hva vi skal gjøre. 

Her er litt forskjellige bilder av ting vi har gjort så langt! 

Hvor sykt er det ikke å ligge på stranda og sole seg i Desember? Alltså det er sykt. Det er syltetøy under brunost-sykt. Det er dorullen inn mot veggen-sykt. Bruke ketchup på ris-sykt.

Jeg har aldri drukket så mye kaffe før som jeg gjør nå. Det begynner å bli en addiction.

Her står jeg for å kjøpe kaffe igjen.


Dette er fra da vi bodde på hostellet. Vi dro ut med våre to finske roomies og en fransk jente vi kaller Mango. Det var en ganske morsom og syk kveld.


Dagen etter dro vi til chinatown med Mango og pådro oss magesyke til under 10 dollar! Kjempebillig.

Her er vi hjemme hos en svensk jente som heter Ebba, som bor rett borti gata. 

... Den kvelden var også ganske morsom! 


Jeg kan også være classy og ikke bare rølpete. Her i operahuset før John Legend konserten. 

 

Jaja, god jul til alle der hjemme da! Vit at vi misunner dere juleskinka, medisterkakene, brun saus, julegaver, juletre, og ikke minst familie.

 

 

Bursdagen til Sarah

Sarah fylte 20 år den 21.desember, så lørdag den 20. måtte vi jo finne på noe gøy. På kvelden dro vi til våre to svenske venner og vorset, før vi dro avgårde på en australsk hjemmefest. Der hadde de pingpong bord midt i stua, og det var jo gøy! Jeg begynte å spille, og hadde det flotters helt til jeg forstod at det var strippe pingpong. Altså at man skal ta av seg et plagg hver gang man taper. Det ville jeg ikke være med på, og heldigvis kom Sarah tilbake fra toalettet akkurat da. Jeg ba henne ta over, og det gjorde hun, uvitende om hva slags spill hun nettopp hadde entret. Jeg drakk vin og så på, det var veldig gøy. Sarah måtte desverre backe ut til slutt, da hun også skjønte hva slags pingpong det var snakk om. Så da stod han ene stakkaren der alene i trusa.

Etter pingpongfesten dro vi videre på en annen hjemmefest borti gata. Det var i en bakgård full av graffitti og lys i ulike farger, det var ganske tøft. Midt på gårdsplassen hadde de også et oppblåsbart basseng med en gigantisk flytende flamingo i! Der kan du banne på at jeg lå resten av den kvelden.

Da vi skulle hjem fra flamingofesten gikk vi forbi et hus med åpen dør og ungdommer i. De hade også fest, og inviterte oss inn. Alle der gikk i badekåper, og var kjempemorsomme å snakke med. Vi bare slo oss ned og hadde det kult sammen, aner ikke hva noen av de heter engang. Etter det tok vi en taxi og havnet trygt hjemme i sengene våre. 

Da vi våknet hadde Sarah fortsatt bursdag, så vi tok oss en tur til Royal botanical gardens. Der vandret vi rundt og så på planter, gress og blomster før vi gikk og spiste den beste biffen noensinne ved operaen. Helt ok!


På vei til Royal botanical gardens, gikk vi forbi Martins place, der den gisselgreia skjedde. Utenfor var det massevis av mennesker og blomster, og skrift på bakken.


























 

En dag i parken

Det er ikke hver dag det skjer så mye her i Sydney, og da må man finne på noe på egen hånd. Denne lørdagen for eksempel, måtte vi riste hjernegrotta for å finne på noe å bedrive tiden med. Da kom vi på den brilliante idèen å sette oss i en park og lese bok. Ved siden av oss satt det noen folk med verdens søteste og mykeste hund som ville leke med oss hele tiden. Etter en liten stund kom det to svenske venner av oss også. Ikke verst dag om jeg må sire sjæl.


Gaten vår



Vanen til de tyske jentene i naborommet, not bad! 





Sarah prøvde å selge melonbiter til alle i parken. Ingen kjøpte noe :(



Brått er det en fyr som går på line



Her er den søteste hundevalpen ever! 




naaahhhwwww bossibossi søt hund

John Legend i operahuset

Dette er helt seriøst en av de fineste opplevelsene jeg har hatt i hele mitt liv. For en flink mann, jeg ble helt forelsket. 








#stayclassy




Strandfest @ surfcamp

















Surf camp

For to uker siden var vi på et femdagers surfekurs to timer utenfor Sydney. Vi var ca 70 personer som ble delt i to grupper, og innkvartert i små rom med syv personer i hvert rom. Jeg og Sarah havnet sammen med fem tyske jenter som ikke snakket engelsk, så det var jo litt kjedelig. Men alle bodde på samme sted, og når man gikk ut utgangsdøra havnet man rett i fellesområdet der man kunne sitte og spille kort, drikke øl, se på film, mate pungrotta som gikk rundt der med kjeks, eller hva som helst. 

Her drikker vi øl OG spiller kort på en gang.

Vi var utrolig uheldige med været, og hadde nesten ikke noe sol under hele oppholdet. Det regnet, blåste og var overskyet. Vi hadde jo våtdrakter, så det var ikke kaldt i vannet, men det var sykt ekkelt å ta de på seg. De rakk jo aldri å tørke, siden det ikke var sol, så vi måtte dra på oss stramme, kalde, bløte våtdrakter to ganger om dagen. Undervisningen varte i ca to timer om gangen, to ganger om dagen. Da tok vi på oss våtdraktene og gikk ca 10 minutter ned til stranden. Der hentet vi surfebrett og gikk ut i bølgene og prøvde å ikke drukne. 

Å surfe er mye vanskeligere enn jeg trodde. Den første dagen klarte jeg ikke å reise meg opp en eneste gang på egen hånd, og folk bare surfet forbi meg mens jeg lå der og kavet. Jeg fikk masse hjelp av en kjekk chilensk surfelærer som heter José, og da gikk det litt bedre. Etter hvert ble jeg faktisk litt flink, og klarte å reise meg opp og stå ut bølgen helt på egen hånd.

Det var sinnsykt slitsomt, det er den beste treningen jeg har vært med på i hele mitt liv! Heldigvis var det kjempegod mat der, så når man var ferdig med å surfe gikk man rett tilbake til campen og fikk masse god mat. 




Til høyre bak der henger våtdraktene til tørk. Det blå huset er en av alle de små hyttene med syv senger i. Alle bor i en sånn.





















 

Rommet vårt!

På mandag flyttet vi inn i et hus i Surry Hills. Det ligger omtrent 20 minutter å gå fra sentrum, og er et ganske fint strøk med mye blomster og gamle hus i. Da vi kom inn på rommet vårt ble vi litt skuffet. Det var ikke like fint i virkeligheten som det så ut på bildene, pluss at mikroen ikke fungerte. Men så satte vi i strømkontakten til mikroen, gikk og kjøpte litt pynt, og vips ble det til det koseligste rommet i hele Australia.





















I huset er det også 9 andre rom der det bor andre folk, og de deler vi bad og kjøkken med. Badet og kjøkkenet er ikke noe særlig å skryte av, men man får gjort det man skal der! Vi har ikke møtt så mange av de andre som bor her, siden vi ofte er ute i byen hele dagen. Men de få vi har møtt er omtrent like gamle som oss, og kjempehyggelige! 
For dette betaler vi 225 AUD hver i uka, som blir ca 6000 på oss hver i måneden. Sydney er dyrt! 

Okei nå skal jeg blogge litt igjen

Jeg og Sarah var på Coogee beach i dag, og siden det var litt overskyet kom vi til den naturlige konklusjon at solkrem var overflødig. Etter en liten stund sjekket jeg skilla, og ble ganske fornøyd da jeg så at jeg begynte å få litt farge. Lite visste jeg at den fargen var rød.

Så i anledning juletiden har jeg brent meg selv som en mandel.

Egentlig skulle vi dratt på xmas party i dag med gratis mat og drikke. Det ble litt vanskelig å få til når ingen av oss klarer å ha på oss ordentlige klær, og enda mindre å bevege oss i ordentlige klær. Så da ligger jeg her da, med Gølli i armkroken og patter på e-siggen til Sarah. Er ikke verst det heller.

Så nå som jeg ligger fengslet i min egen hud, kan jeg like så godt blogge litt. Har blitt lite blogging om dagen, siden vi har så mye annet å gjøre. Er ikke alltid vi har hatt internett heller, så det ble jo litt vanskelig. Men nå kommer det i alle fall en haug med inlegg flyvenes, så nå blir det en god jul. 

Cheers! 

 

En dag på Bondi beach

Jeg liker når Sarah tar med seg speilrefleksen sin, siden da tar hun bilder av alt mulig og meg, og jeg bare tar bildene senere når vi kommer tilbake til hostelet. Og jeg slipper å bære kameraet og risikere at det blir tatt. Så her er noen bilder Sarah tok i dag! 













I morgen drar vi på Surf Camp i 5 dager. Hang loose! 

Noen iphone bilder

Hei! 

Dette er bare vår tredje dag her borte, men det føles ut som en evighet siden vi dro hjemmefra. Det er så mye å finne på, så det føles virkelig at vi bruker dagene til noe. Været er varmt hele tiden, selv om det har regnet litt på kvelden og vært noe overskyet. Man går bare i shorts hele tiden! I desember! 

De siste dagene har vi gått rundt i byen, vært på stranda og sett i butikkene, gått på marked og hørt på gatemusikanter, spist is i sola, jogget i parken, og ikke tenkt på klokka i det hele tatt. Vi har ikke noen tidsfrister vi må holde eller noe sted vi må være, så vi kan bare gjøre akkuratt hva vi vil, når vi vil det! Vi har ikke tatt så mange fine bilder med speilrefleksen enda, siden vi vil vente til vi har blitt brune og pene, og til rynkene jeg fikk under høyre øye etter flyturen har gått bort. Har tatt noen bilder med iphonen da, så de kan dere få kose dere masse med så lenge! 




Det virker ikke som de har grovt brød noen steder her. Det er det eneste kjipe med Australia. 



Som oftest er vi ute hele dagen, og på kvelden legger vi oss i køyesenga og er på internett. Sarah dibsa selvfølgelig nederetasjen, så jeg må klatre over fjell av kofferter og opp en skjelven dødsfelle av en stige for å komme til senga mi. 



Siden vi bor på hostel, gidder vi ikke kjøpe inn mat, selvom det er et kjøkken her man kan bruke. Det går mye i pizza hut, hungry jacks osv. Det er drøssevis av kina og thai restauranter her, siden 60% av innbyggerne er asiatere. Når vi flytter inn i egen leilighet skal vi bli flinkere til å bare kjøpe inn salat og vann og spinat og andre ting som ikke gjør oss feite da. 

I går, Fredag, var vi først ute og gikk den lange turen fra Bondi til Coogee. Etter det dro vi hjem og fikset oss, før vi satt på rommet til noen engelske gutter og drakk noe de kaller goon her. Det er en bag in box med hvitvin som koster 60 kr for 4 liter, og det lever vi godt på! Det var kjempemorsomt, for alle er så utadvendte og morsomme å snakke med. Så dro vi på byen, noe som var en smule bedre enn hjemme i Fredrikstad. Det er hundrevis av forskjellige steder å velge mellom, og vi endte opp på et utested med Beyonce tema. 

Her er Vincent, som er fransk og derfor heter Vasaah, og Sarah. Jeg tok med meg en kopp fra hostelet som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av. Jeg ville at den skulle være med oss, siden det var partykoppen, men jeg ville ikke bære den selv. Vasaah var så snill og tok den byrden av skuldrene mine, og la den i buksa. Den syns ikke på bildet da, og det er synd for det var en fin kopp.

Her har vi vår roomie Ethan til venstre, Vasaah, oss og gingerkarl.


I morgen skal vi legge oss på stranda og fritere til vi blir brune og pene og rynkene under øyet mitt forsvinner. God natt! 
 

Superupdate for spesielt interesserte!

Her kommer en lang og detaljert oppdatering for de som har alt for mye tid, eller de som bryr seg om meg og er glad i meg og lurer på hva jeg driver med. Nå er klokka halv syv på kvelden, og vi er nesten ferdig med vår andre dag her i Sydney. I går, etter verdens lengste og verste flytur, kom vi til hostelet rundt klokka 10 på dagen. Det er et fint og moderne hostel der det spilles høy musikk i lobbyen og det er masse kule backpacker dudes med skjegg og caps som går rundt overalt. Rommet vårt er ganske lite med tre køyesenger i. Vi bor sammen med to svenske jenter og en engelsk fyr som heter Ethan.


Gopro kameraet til Sarah blir brukt godt

Nå sitter vi nede i lobbyen og blogger begge to, og jeg ler meg ihjel av Sarah. Hun har gått opp og ned til rommet vårt fem ganger, siden hun kommer på ting hun trenger som hun har glemt hele tiden. Og det er ikke bare bare, for den heisen vi må ta bruker hundre år. Nå, etter den femte gangen hun var oppe for å hente laderen til pcn sin, fant hun ut at hun hadde glemt adapteren. Hun ble helt nedslått, og og jeg lo av henne. Lo og lo, mens motet bare rant ut av det lille bevertrynet hennes. Så spurte hun den kinesiske fyren som satt over oss om hun kunne låne adapteren hans og han turte jo ikke si nei. Så gikk han for å hente en adapter til, så nå må han ta den heisen som bruker hundre år hahaha stakkars. Det er mye morsommere enn det høres ut, jeg ler skikkelig.

Uansett, tilbake til dagens hendelser. Vi stod faktisk opp klokken 06:30, siden ingen av oss fikk sove lenger. Så spratt vi inn i treningsklærne våre (dette er helt sant!) og sprang ut i Hyde park som ligger rett ved her. Været er kjempevarmt her, men ikke sånn syden varmt. Det er sånn deilig varmt som man bare koser seg i og tenker "åh så deilig og varmt det er". Sånn varmt er det. Veldig deilig.

Vi jogga en god runde før vi dusja og dro avgårde på et informasjonsmøte med Work and Travel company. Der fikk vi masse ark og ting om bankaccount, tax file number og sånne kjedelige ting. MEN, vi fikk også snakka med en reiseleder, og hun skal skreddersy en reise for oss opp langs østkysten! Det må jeg skrive om i et eget innlegg, men det kommer til å bli helt sinnsykt. Jeg kan røpe at det kommer til å inneholde bl.a. fallskjermhopping, rafting, strikkhopp, fraser island (google det!) og mye mer!

Så gikk vi på Big Bite og kjøpte mat som vi spiste på en benk i parken i solskinn. Jeg skulle akkuratt svelge siste bit av min chicken teriyaki, da en ganske pen man kom mot oss. Han så meg dypt i øynene, ga meg et smil, og spurte "Have you accepted Jesus Christ as your lord and saviour?". Så fikk jeg en lapp der det stod Jesus <3 you, og han snakket inderlig og lenge om at vi måtte lenke oss til Jesus. Så fikk han oss med på en liten bønn før han gikk og frelste noen andre.

Mens vi gikk ut av parken og lo av dette, snur Sarah seg og bare "se, Anna se! En gammel mann på verdens minste sykkel!". Og hun hadde rett. Forbi oss suste det en mann i 70 årene på en liten elektrisk trehjulsykkel, sånne vi hadde da vi var barn! Han rørte ikke en mine mens han gjorde det, bare tittet foran seg som om alt var helt normalt! Syke tilstander her.

Så møtte vi min norske venn Simen igjen. Vi gikk en helt utrolig, fantastisk, flott, utenomjordisk, enestående vakker tur fra Bondi beach til Coogee beach. Det tok ca 2 timer, og er lett det beste vi har gjort så langt! Det var supervarmt, og Sarah tørket nesten inn til en liten rosin av et bevertryne, men det var kult likevel. Det gikk en slags sti langs vannet hele veien som vi bare fulgte. Herregud, for et vakkert land vi har kommet til! Plantene, fjellet, vannet, søpledunkene, alt er fint! Etter det dro vi til Kings Cross, kjøpte tidenes beste is og så på narkomane. Vi tok ikke så mange bilder, siden Simen hadde litt dårlig tid. Han reiser hjem nå, så fra nå må vi finne på ting å gjøre på egen hånd.







I kveld skal vi fikse oss litt og dra ut på fest med vår engelske roomie Ethan.

Håper alle har det flotteliflotters i Norge, og ikke er lei seg for at dere har snø og jeg har sol hehehe. Klem <3

Vi er underveis!

Akkuratt nå sitter jeg og Sarah på flyplassen i London og nyter det gratise nettverket. Snart må vi finne gaten vår og sette oss på flyet til Hong Kong som tar 11 timer! Sarah har heldigvis 200 gram oreo melkesjokkis i håndbagasjen. Hvis hun sovner er den fritt vilt, og jeg vet om en mage som gjerne vil bli nytt hjem for den. Derfra går neste fly til Sydney som tar 9 timer. Vi regner med å være relativt flatrumpa når vi lander i Sydney klokken syv på Torsdag morgen (Sydney tid).


Det er så godt å tenke på at herfra kommer utseendet vårt bare til å synke som en skål med grus i et basseng. 20 timer med flying igjen, Jippeh! 

Turen fikk en ganske shaky start da vi skulle sjekke inn bagasjen vår på Gardemoen. Da goxplore søkte visum for meg hadde de skrevet at jeg var norsk, og ikke svensk statsborger. Det ble masse styr, flydama måtte ringe myndighetene i Australia og det var usikkert om jeg fikk reise i det hele tatt. Jeg gråt, alle vifta med armene, alarmer begynte å ule og bevæpnede koreanske menn kom marsjerende mot meg. Heldigvis ordnet alt seg, og de fikk endret visumet til slutt. Mamma og broren min Daniel var der for å støtte meg og si hade, og det er jeg så glad for! Familien til Sarah gråt da de skulle si hade til ho da, og det gjorde ikke min. Min var sikkert glad for å slippe meg, for jeg så at de feira og lo da de gikk fra meg. Men det går bra, jeg liker de likevel.

Etter den skremmende starten fikk vi den morsomste fortsettelsen på turen vår ever. Vi skulle ta et lite fly selfie med den nye goproen til Sarah. Flyvertinna kom bort etterpå og bare "Let me see your picture??" og vi bare "sure thing mate" og så så vi på det sammen, og alle holdt på å le seg ihjel da vi så bakgrunnen. Hun viste det til de to som satt ved siden av Sarah, og de holdt også på å le seg ihjel.



Da vi skulle gå av flyet her i London viftet hun oss av gårde og bare "Go my children! Fly! Be freeee!". Hahaha

Jeg har begynt å forstå at vi faktisk er på vei nå, og at alt sammen ikke er en drøm. Jeg har fått masse hyggelige meldinger og kommentarer på facebook og telefonen, og føler meg skikkelig glad og verdsatt nå! Jeg setter SÅ stor pris på det, tusen takk! Nå gleder jeg meg bare til å finne ut hva denne turen videre har å by på, og på alle menneskene vi skal møte. 

Nå skal vi titte litt i butikker og hamstre inn nødvendige provianter som godteri og brus til turen. 

Hade! 

 

 

I morgen skjer det!

Nå ligger jeg i senga, og i morgen reiser jeg og Sarah til Australia. Jeg tar det veldig rolig egentlig. Prøver å ikke tenke for mye på det, og bare oppføre meg normalt og late som det ikke er noen big deal. I morgen skal jeg og mamma stå opp tidlig, spise god frokost og se på en film eller noe annet hyggelig, før vi kjører til Gardemoen klokken 12.30.

Forrige uke hadde jeg helt fri fra jobb, så jeg kunne være med venner og familie og kose meg den siste tiden i Norge. Det var helt sinnsykt deilig, siden jeg har jobba i ett sett siden Januar omtrent for å spare opp penger. 

Så forrige uke gjorde jeg ganske mye morsomt! 

Det var jentekveld hos Tina



Alle (bortsett fra Sarah) er livredde for å vise ansiktene sine på bloggen og bli superkjendiser og bli gjenkjent på gaten og få masse paparazzier etter seg osv. Forståelig nok.

 

Pappa og de hadde en hade-kveld for meg med pizza og kake




Mamma fylte 62 år!

Den kaken har jeg laget!!!!! Det er ostekake og den er kjempegod!!! Jeg er kjempeflink til å lage ostekake.

 

Jeg og mamma dro på julemarkedet på Liseberg



Liten svenskebunny ;-)

 

Altså, ALLE må dra på julemarkedet i Liseberg. Det er pynta så utrolig fint med lys, og det spilles vakker bakgrunnsmusikk over allt. Plutselig kom det et lite kor som sang julesanger. Vi så også en komiker/trollmann som jeg lo kriminelt mye av. Jeg lo så jeg gråt. Tårene frøs til is på kinnet mitt der jeg stod og moret meg. 

 

I dag, dagen før jeg drar, var jeg på café med jentene. Alle gråt bøttevis med tårer og bønnfalt meg om å bli hos dem. Jeg prøvde å trøste de så godt jeg kunne, og de ble litt roligere da jeg sa at jeg skulle sende kengurubabyer hjem til de i posten. Til slutt måtte jeg rive meg løs fra deres desperate armer og komme meg hjem igjen og pakke det siste.



Tina, Lena, Sandra, Guro, Meg og Sarah <3<3<3<3<3<3<3<3 Kommer til å savne dere! 

 

Nå begynner det morsomme, husk å lese bloggen min hver eneste dag, flere ganger om dagen, gjerne på storskjerm i en aula full av andre mennesker som også leser bloggen min! 

0 dager igjen...

Black Friday

Jeg kommer ikke til å handle et eneste riskorn i dag, og jeg oppfordrer alle andre å følge mitt eksempel.

I går feiret de thanksgiving i USA. En stor høytid der borte, der man spiser kalkun med venner og familie. Det er en dag for takknemlighet. Takknemlighet for livets gaver og alt man eier og har. 

Ironisk nok er dagen etter årets største handledag. Det er Black Friday, og da spiller det ikke noen rolle hvor mye man har, her skal det kjøpes mer! Butikkene kan åpne så tidlig som klokken 3 på natten, og folk står utenfor og venter. Uttrykket "løp og kjøp" blir gjort bokstavelig.


Gårsdagens takknemmelighet for alt man eier har tydeligvis forsvunnet rett ut bakluka sammen med kalkunen. I call dobbeltmoral. Dette er bilder som fremtidige generasjoner kommer til å se på, og si "seriøst?" Og dagens generasjoner må sitte der, skyldige og flaue, og si at "det var jo så billig.."

Vi vet alle at USA er et bruk og kast samfunn. At det i det hele tatt finnes en nasjonal kjøpedag er en flott illustrasjon på at de ikke prøver å skjule eller pynte på det engang.

Skremmende nok, prøver alltid Norge å etterlikne USA. Så i dag er det mange butikker som prøver å innføre Black Friday her i landet. Det er forståelig, de vil jo tjene penger. Men så er spørsmålet til oss forbrukere: vil vi virkelig gå i den retningen? Vil vi nedverdige oss til å bli med på en så åpenbart destruktiv trend? Vil vi forklare barna at  "Mamma ville ha en billig TV, og sånn er det bare. Så drikk opp det giftige vannet nå, og gå ut og lek i den forurensede luften."

Det er selvfølgelig mange og sammensatte grunner til at det går til helvete med miljøet i dag. Men menneskene på bildene over, og deres ha-galskap er garantert en del av problemet. Hvorfor kan vi ikke heller adoptere Thanksgiving? Alle liker kalkun, og vi kunne godt trenge å bli litt mer takknemlige for alt vi allerede har.

Jeg oppfordrer alle til å boikotte denne dagen helt, og ikke kjøpe en eneste ting. Det vil gi en melding til butikkjedene om at vi i Norge er mer opptatt av miljøet enn en kokeplate til halv pris. Det er ikke det at verden blir mirakuløst reddet fordi Norge ikke begynner med Black Friday, en "høytid" vi aldri har feiret uansett, men det er en prinsippsak. En generell instilling blant folket om at et bruk og kast samfunn er en dårlig ting, og at vi ikke vil bli med på det. En bekreftelse om at vi er tenkende mennesker som klarer å se konsekvensene av våre handlinger.

Mange kommer til å være uenige, og vil heller utnytte de flotte tilbudene. Hvis vi de får bestemme og vi nå virkelig skal slenge oss på denne kvalme fredagen, burde vi i det minste gi den et norsk navn. Da vil jeg foreslå "fuck isbjørnene fredag", "Barna mine kan betale for mitt sløseri, det går så bra fredag", "hva har naturen noen gang gjort for meg fredag" eller "jeg liker ikke rent vann uansett fredag".

 

Oppskrift på sunne knekkebrød!

Liker du knekkebrød? Liker du sunne knekkebrød? Liker du å lage sunne knekkebrød? 

Det du trenger: 

3,5 dl sammalt rug
3,5 dl havregryn
1,5 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl kruskakli
1 dl finhakkede valnøtter (Vi hadde bare sånne andre runde nøtter men det gikk bra likevel)
1 ts salt
1 ts honning
7 dl vann

Sett ovnen på varmluft, 180 grader.



Putt alle de tørre ingrediensene i en bolle.




Få mammaen din til å ta bilde av deg

 

Bland ut honningen i vannet, putt det oppi bollen og rør sammen.

Legg blandingen på to stekebrett, og klask det flatt.


(Det er mye lettere å få det flatt hvis du har hakket nøttene små. Jeg hadde ikke hakket nøttene små.)

Så skal det stekes på 180 grader i 10 minutter.

Deretter må du ta de ut og skjære i firkanter, før de skal stå i ovnen i 30 minutter til.

 

Legg de på en rist, så de blir avkjølt og sprøere enn sprøest.


NAM! Hadde det vært VM i knekkebrød, hadde jeg definitivt deltatt med disse. De er supergode, og sunne i tillegg! 

 

Så må man rydde opp etter seg. Hvis man er blogger som meg, kan man for eksempel si "Mamma, jeg skal ta bilder til bloggen av at du rydder, kan du plis stille opp?"




Og hvis du har en mor som alltid stiller opp for bloggen sin skyld, vil hun rydde unna ca halvparten før hun skjønner tegninga og gir deg en smekk i panna.



Hvis du har veldig lite å gjøre, eller alt for mye sammalt rug du må bli kvitt, vet du hva du skal gjøre. Disse knekkebrødene koster sånn 50kr for 10 stk i butikken, og koster ca ingenting for over 40 stk hvis du har foreldre som kjøper ingrediensene. 

Cheers! 

Kakespill og tacomat

Lørdagen som var, var en over middels hyggelig lørdag. Tina, som er stor jente med egen leilighet, inviterte på tacokveld. Jeg, den prisbelønte bloggeren, tok med meg mitt fulladede kamera for å dokumentere alt sammen for dere.


Andreas, kjæresten til Tina, stod for matlagingen helt på egen hånd. Han kuttet grønnsaker, stekte tacokjøtt, varmet lefser, og stod på som en kanonkule for å mate våre sultne kjefter.

 


I mens satt vi jentene og kritiserte Andreas fra sofaen og drakk julebrus. Vi kjøpte bare glassjulebrus til oss selv, så Andreas måtte nøye seg med doven lettjulebrus fra plastflaske. Stakkars Andreas.

 


Her er maten klar. Og det er ikke mindre en 1,2 kg kjøttdeig dere ser på midten av bordet der. Vi leker ikke tacokveld. Siden Tina er den eneste som tar bloggen min seriøst, var hun den eneste som gadd å følge med på bildet. 

 


Her er min taco. Her er det både kjøttdeig, ost, salat, agurk, rødløk og holiday dip.

Maten var kjempegod. Andreas er en flink tacolager. Guro prøvde å få fisket til seg oppskriften på de oppskårede agurkbitene, men Andreas holdt den for seg selv. Niks, sa Andreas. Den oppskriften kan du bare ta rennafart og drite i. Den oppskriften skal jeg ta med meg i grava, sa han.

 

Det er elendige lysforhold i leiligheten til Tina og Andreas. Det er noe de burde sjekket før de flyttet inn, men det gjorde de altså ikke. Igjen er Tina den eneste som gir bloggen min oppmerksomhet. Takk Tina.

 


Her spiller vi kakespillet. Man skal få en kakebit i hver farge. Jeg og Tina er rosa, og leder med både sjokoladekakebit og jordbærkakebit. Det var veldig vanskelige spørsmål. Til slutt gadd vi ikke mer, og kastet vi kakespillet ut av vinduet og lekte mimelek i stedet. 

 

Det var min lørdag. Nå er det Tirsdag. Og EN UKE igjen til Sydney! 

 

Jeg er trist

Siden jeg har rotet bort laderen til kameraet, måtte jeg kjøpe meg ny i dag. Jeg trodde det skulle koste sånn 200 eller noe, men det gjorde det ikke. 699 unødvendige kroner var det. Det hadde ikke vært så ille om det ikke var for at jeg egentlig har en lader et eller annet sted som jeg ikke finner. Tenk så mye annet kult jeg kunne brukt 699 kr på..

 



Den kjolen kunne blitt min.

 


Eller denne jakken..

Eller denne sykt kule bikinien som jeg kunne brukt i Australia!! Så hadde alle snudd seg og beundret den nye kule bikinien min. "Hey girl what a sick cool bikini you've got there! Wanna join me and my surfer friends to a party tonight? Bring your bikini! Cheers!"

 

 

 

 

Eller denne kinnen! Jeg kunne most så mange ting i den. 

 

Men nei, istedet ender jeg opp med denne. Man kan faktisk lade tre forskjellige typer batterier i den, da. Jeg har jo bare en type batteri, men likevel. Kanskje den redder livet mitt en dag. Det bør den gjøre for 699 kr.

 



Litt om meg!

Tenkte å gjøre som min venn Sarah, og skrive noen punkter om meg selv. Jeg har jo over én million unike lesere daglig, så jeg synes jeg skylder dere et lite innblikk i hvem og hvordan jeg er som person så vi kan komme litt nærmere hverandre.

1) Jeg er halvt svensk. Folk vet det ikke, og forteller svenskevitser når jeg er tilstede. Det er kjempesårende, og jeg må ofte hjem og reparere meg selv med kjøttboller og ABBA.

2) Noen ganger overdriver jeg litt. For eksempel kan "én million unike lesere daglig" bety "9 unike lesere daglig, hvis jeg ber alle søskene mine besøke bloggen".

3) Jeg har 9 søsken. Og vi er ikke Smiths venner engang. Mamma og Pappa hadde et par barn hver for seg før de fikk meg og helbroren min Johannes sammen. Etter det skilte de seg, og pappa fikk enda en jente som heter Marie. Den eldste broren min er 40, og lillesøsteren min er 10. Mange å holde styr på!


Her er meg og noen av brødrene mine på haidykking i Sør Afrika. Husker ikke hva de heter. Joda. En av de heter Johannes.

4) Jeg sluttet nettopp å spille fiolin siden jeg hadde ikke noe gøy orkester eller band å spille i. Men før det har jeg spilt fiolin i 10 år. Jeg elsker å spille klassisk musikk, jazz, folkemusikk, hva som helst egentlig. Hvis du vet om et band som trenger fiolin må du si ifra!

5) Familien min elsker også musikk. Det har skjedd noen ganger at vi jammer sammen, med meg på fiolin, brødrene mine på gitar og mamma og stefaren min som synger. Det er superkoselig! 

6) Jeg er tante til 8. De to eldste er 20 og 19 år, og er nesten jevnaldrende med meg og Johannes. Vi har et veldig godt forhold og har gjort mye rart sammen og reist mye sammen.


Her er meg og broren min (de blonde) og tantebarna våre, Malin og Sebastian. Og Nissen! 



Jeg og Malin har blant annet vært på språkreise i Spania sammen. Heppåre!


7) Jeg har skjeve tenner. (Merker det ikke er så mye igjen å skrive om meg selv nå.) Mamma gadd ikke kjøpe regulering til meg, selvom jeg hadde kjempelyst. Da jeg var yngre plaget det meg skikkelig, men nå bryr jeg meg ikke. Jeg er glad jeg har tenner i det hele tatt. Det er ikke alle som har det.


Man ser det bare litt her, men jeg gadd ikke ta skikkelig nærbilde heller for det ble stygt. Og vi liker ikke stygge ting.

8) Jeg har verdens verste stedsans. Klarer så vidt å finne navlen min. Da jeg var liten var jeg og mamma i Torvbyen. Jeg fikk lov til å gå litt for meg selv, men da jeg skulle møte hun igjen fant jeg ikke tilbake. Jeg var alt for sjenert til å spørre om veien, det var helt forferdelig. Jeg gråt masse. Det endte med at politiet måtte sende ut en etterlysning etter "blond jente, 9 år, kledd i gult fra topp til tå." Derfra har det bare gått nedover.

9) Jeg er ganske utadvendt og jeg syns selv jeg er kjempemorsom. Noen ganger når jeg møter nye mennesker prøver jeg å slå an en vits for å bryte isen, men så er det bare jeg som ler. Og det hjelper ikke å si vitsen på nytt heller, det har jeg prøvd.

10) Jeg får ikke sove uten musikk og gulrotbamsen min.

11) Jeg er kjempeheldig og har en familie som også elsker å reise. Takket være de har jeg vært i Spania, Tyrkia, Hellas, Belgia, Frankrike, England, Estland, Italia, USA og Sør Afrika. Jeg syns det er skikkelig kult faktisk, at vi har vært så mange steder! Og snart reiser jeg til Australia. Jeg elsker å reise, det er det beste jeg vet!


Stefaren min, meg, Johannes og mamma på Disneyworld. Koser oss gløgg ihjæl omtrent vettø :PP
 

12) Jeg bryr meg ikke så veldig om mote og klær, og vil heller bruke penger på å gjøre gøye ting. Jeg prøver å ha en viss form for stil da, men det er ikke så veldig viktig for meg. Men noen ganger føler jeg meg litt dum likevel, hvis jeg er på fest med andre som ser kjempefine og stylish ut. Jeg skulle ønske jeg var flinkere på det, men man kan'ke værra perfekt heller.

13) Jeg kommer nesten alltid for sent. Jobb, skole, avtale med venner, møte med statsministeren - det spiller ingen rolle hva det er. Jeg drar ikke før jeg allerede er for 5 min for sen. Kanskje jeg skal skjerpe meg litt der.

14) Drømmen min er å bli supersjef i NASA. Da skal jeg ha masse foredrag for andre smartinger, oppdage et nytt grunnstoff, finne en ny bærekraftig energikilde, redde jorda fra global oppvarming og tjene masse penger. Det er derfor jeg bruker briller. Man ser smart ut med briller, og man må være smart for å redde jorda fra global oppvarming. Global oppvarming suger.


Jeg har 30 dagers gratis prøveperiode på Photoshop.

15) Jeg er kjemperedd for global oppvarming.

16) Jeg skal til Australia om 14 dager! 

 

Føler ikke du også at vi kom mye nærmere hverandre nå? Hater du også global oppvarming?

Gjenforening og ubåtbryllupp

På fredag hadde jeg og et par fra påbyggsklassen min en liten minireunion. Det er to år siden vi har sett hverandre, og det var kjempegøy å møtes og catche up. Etter vi hadde spist på restaurant, gikk vi ut og tok noen øl, et par drinker og danset litt. Og snakket med en jente som var totalt uinteressert i undervannsbryllupp.


Meg, Frida, Eirik og Lars Magnus, 

Uansett, det som var litt morsomt var at da vi satt ute og drakk, kom en full jente som hadde mistet vennene sine bort til oss og satte seg. Jeg satt ved siden av Eirik, og hun trodde tydeligvis at vi to var kjærester. Lite utdrag av samtalen:

Jenta: Åååh, så søt jente du har da! 

Jeg og Eirik ser på hverandre, og gjennom telepati blir vi enige om at vi er kjærester.

Eirik: Jo, takk! 

Meg: Vi er faktisk ute og feirer nå, vi ble forlovet i går!

Jenta: NEEI?? SÅ KOSELIG! Hvordan spurte han?

Meg: Skal jeg fortelle det Eirik? Eller vil du?

Eirik: Nei, fortell det duu ^^ 

Meg: Okei... Jo, jeg kom hjem i går, og da jeg åpnet døren var det bare fullt av ballonger overalt! De var overalt, i taket, på veggene, hele rommet var fullt. Masse ballonger!

Jenta: åååååhhh...

Meg: MASSE Ballonger. Og så eh.. så kom jeg inn i stua, etter å ha kjempet meg forbi ballongene. Og der er hele stuebordet borte, og istedenfor står det en gigantisk kake der! Og på kaka stod det "Hei Anna.. Vil du forlove deg med meg?" og så var det tre bokser jeg kunne krysse av i med glasur, "Ja", "Nei", eller "Vet ikke". Så krysset jeg av i "Ja", og da var det gjort! 

Jenta: åååh så romantisk! Broren min forlovet seg, og jeg fikk vite det gjennom facebook! Facebook! Er ikke det sykt?

Eirik: Nei gud så grusomt

Meg: vi hentet jo filmkameraet vi har stående på soverommet med en gang, og filmet inn en film der vi fortalte gladnyheten annenhvert ord hver.

Eirik: På rim! 

Meg: Så brant vi det på CD'er og sendte i posten til alle i hele familien. 

Eirik: Du må sjekke postkassen din, kanskje broren din har sendt deg en brent CD, og den ikke har kommet frem enda! 

Jenta: (snakket om hvor skuffet hun var over broren sin i en evighet, og ga vår forlovelse null oppmerksomhet. Så begynte hun å snakke om et bryllupp hun hadde vært i på Torsnes.)

Meg: Torsnes er fint da! Vi tenkte å gjøre det litt utradisjonelt og gifte oss under vann, vi da.

Jenta: Det brylluppet i Torsnes hadde leid inn to busser til gjestene sine, det var så bra! 

Meg: Så fint! Vi tenkte å leie to ubåter faktisk. Litt sånn annerledes liksom!

Jenta: Det på Torsnes var såå fint altså. Og spriten ble ikke servert før rundt 12, så folk ble jo ikke sånn mongolid drita! Supert opplegg altså.

Meg: Nei, man vil jo ikke ha mongolide gjester i brylluppet sitt. Så han broren din får ikke komme, Eirik.

Eirik: Nei, han får ikke komme. Han har gledet seg veldig da, så det er synd. Men nei, han blir hjemme.

Og så fortsatte hun bare å snakke om brylluppet i Torsnes, og da måtte vi bryte av. Vi var ikke interessert i å snakke med noen som ikke interesserte seg for ubåtbryllupp der den mongolide broren til brudgommen ikke får komme. Hvordan kan man ikke ville vite mer? Herregud. 

Uansett, det var en kjempekoselig kveld, og det var så morsomt å se de igjen! 

 

HA! Mimreinnlegg!

Jeg driver og overfører bilder fra den gamle pcn til den nye nå. Det er over 7000 bilder, helt tilbake til 2008. Det er fra nettby og msn tiden. Den absolutt beste tiden! Det er så morsomt å se igjen disse bildene, og det er helt rart å tenke på at det faktisk er meg. Hadde jeg møtt meg selv som jeg var på den tiden hadde jeg ikke visst om jeg skulle le eller gråte eller gi meg selv en flat en med flanken. Men jeg angrer ikke på noe av det, for vi brydde oss ikke hva noen andre mente, og bare gjorde det vi synes var gøy. Og det ble ganske mange morsomme minner ut av det! 

I 2008 oppdaget jeg og Tina sminke, og hvordan man (ikke) tuperer håret. Til glede for våre foreldre regner jeg med.

 


Her vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg tror jeg poserer som en svale klar til å forlate redet.

 


Jeg skulle ønske jeg kunne skrive at vi tulla på dette bildet. 2008 er ikke mitt stolteste år.

 


.. og det er ikke 2009 heller.

I 2009 ble vi en vennegjeng på rundt 6 jenter og et par gutter som alltid var sammen. Vi gikk på Gudeberg, og jeg husker vi ikke fikk noen 10.klasse tur fordi vi var for bråkete og barnslige. Det var alt fra most banan på tavlen, folk som kasta søppel på hverandre, sminking og bruk av hårspray i timen (speilet i klasserommet ble skrudd ned til slutt) og tyveri av skole-sjokomelken.

 

 


Jeg husker vi bare møttes ute på fotballbanen og var sammen. Det var koselig! 

 


Og da vi drev og stjal drikke av foreldrene våre. Hahaha 


Den luggen klippet jeg selv, og den har jeg blitt erta mye for i ettertid. Skjønner ikke hvorfor?
 


Husker dere strikker på buksebeina? Hvorfor gikk det av moten egentlig?

 

 

De talløse festene vi snek oss til. Her midt på vinteren på vei til en hyttefest på Hvaler. Sarah i høye gullhæler fikk forforsninger på tærne, og måtte bli bært av meg. De føttene fungerte ikke normalt på sånn 3 uker etterpå.

 


Her bestemte vi for å gjøre noe ut av dagen, og dro til kongstenfortet (midt på vinteren) og hadde snøballkrig.

 


På avslutningen i 10.klasse fremførte vi Fairytale av Alexander Rybakk, med meg på fiolin og de andre med en velkoreografert dans til. 

 


Det bildet her er faktisk ganske koselig av meg og Tina. I 2010 var vi endelig på vei ut av den verste fjortisfasen.

Jeg tror jeg og vennegjengen min var de verste fjortisene i østfold og omegn i 2008-2010. Vi var kjent under navnet "snikesegut jentene". Vi elsket å snike oss ut på natten, om det så bare var for å sitte på lekeplassen og smugrøyke. Vi pleide også å henge utenfor polet og få alkiser til å kjøpe sprit for oss. Men vi overlevde, og det ble faktisk ordentlige mennesker av oss alle sammen til slutt. Vi jentene henger fortsatt sammen, etter 6 år som verdens morsomste gjeng! 

I 2009 fikk jeg meg mac, og jeg har også masse bilder fra PhotoBooth. "Yes!" tenker du sikkert nå. 

En av mange jentekvelder hos Lena, der vi alltid spilte kort og sang singstar.

 

Jeg og Tina syns det er morsomt at hodene våre ser ut som bønner.

 

Tina ville gå fra brun til blond, og som den gode vennen jeg er stilte jeg opp og helbleket håret hennes hjemme på badet. Det var rundt påsketider, og det passet jo bra siden håret ble knallgult.

 


Her er Ole Martin og Tina på besøk og spiser opp maten min.

 


Her er Tina og Ole Martin på besøk og spiser opp maten min igjen.

 


Meg og katten min Donald

 


Da jeg tok med meg macen på skolen, ville alle være med å ta bilder. Til og med Marion (en av de beste lærerne noen sinne!).

 

Dette ble et langt innlegg, og kanskje ikke alle bildene er så morsomme å se på for alle. Men det går bra, alle kan ikke ha det morsomt hele tiden.

 

Var du like fjortis som meg?

Little angel is a little scared

Hei! Nå driver jeg og mailer med en Australsk fyr som heter Craig. Jeg driver nemlig å leier et rom i Sydney til meg og Sarah nå. 



Herregud, jeg sitter her i snoopy pysj med gulrotbamsen min (som også skal være med) og leier en leilighet! I Australia! Skal jeg bo for meg selv? Mammaaaa!

Så tenkte jeg at jeg er kanskje ikke så barnslig og liten likevel. Jeg er tross alt 20 år. Folk tror jeg er 30 når jeg tar på meg brillene.

Etter det tenkte jeg at jeg skulle ta det bildet ovenfor av meg og bamsen med speilrefleksen istedet (jeg er tross alt en profesjonell blogger). Men så fant jeg ut at jeg har rota bort laderen til kameraet.


Ser du en lader oppi den kameraveska der? IKKE JEG HELLER :(

Jeg skal til Sydney om mindre enn 3 uker og jeg har rota bort laderen til kameraet! Jeg kan ikke ta vare på en lader engang, hvordan skal jeg kunne bo for meg selv? Hvordan, spør jeg, hvordan? Så nå må dere nøye dere med dårlige iphone bilder til jeg får ordnet opp i dette..

   
Rommet mitt er også fullt av andre bevis på at jeg er alt for liten (og søt?) til å gjøre noe så drastisk som å reise kloden rundt alene. Hubba bubba papir og en tallerken som har stått her i et helt døgn (eller en uke). Klesvask jeg bare har hengende til jeg bruker klærne, siden jeg ikke gidder å legge de i skapet. Det faktum at jeg sover med en gulrotbamse hver eneste kveld. Den har forresten ikke noe navn, har du noen forslag?


Se på den daa, den er så søt.  "HEIHEI JEG ER EN GULROT"


Den har til og med sine egne briller! "HEIHEI TRENGER DU HJELP MED LEKSENE?"

 


Om mindre enn tre uker skal disse to badboysa med -2 i styrke overta Australia! Alle australienerne skal bøye seg for vårt farlige image og klare syn! Folk kommer til å vifte på oss med palmeblader og mate oss med druer på stranda! Restaurantene skal betale en prosent av inntektene sine til oss hvis de vil unngå grisebank av "the orange hammer of justice" som jeg noen ganger kaller han! Vi skal ha vår egen themesong som spilles av hver gang vi entrer et rom! 

 ..... Jeg er så barnslig


Jaja, ready or not, this little angel is going to Sydney! 

19 dager igjen..

 

Kyllinger og havregryn

Oioioi så slitsomt det er å ha blogg. Det holder jo ikke å skrive bra, designet må jo også holde en viss standard. Og siden jeg nå er en profesjonell blogger har jeg gått til ekstreme tiltak for å få til det.

Hold dere fast, for nå skal dere få et inblikk i en bloggers slitsomme jobb.

Først: her er designet jeg startet med, som egentlig er litt søtt og kult synes jeg. Vet ikke hvorfor jeg tok det bort.

Det er jo ikke påske men hallo. De søte kyllingene bryr seg ikke, og det burde ikke vi heller. Se på de da. "Pipipip".

 

 

Så lastet jeg ned Photoshop og lagde et nytt forsidebilde som skulle representere tiden i Australia. Der har du både meg og Sarah på hvert vårt surfebrett. Dette tok mye lenger tid enn man skulle tro. Vi snakker fire episoder av Breaking Bad lang tid. 



Her kom mine to år på Medier og Kommunikasjon godt til nytte.

 

 

Så tenkte jeg at ingen kom til å ta meg seriøst hvis jeg hadde en pose havregryn på forsidebildet mitt. Så etter en helvurdering av forsidebildet og av livet mitt fikk jeg en mental breakdown og slettet alt. Jeg valgte heller å gå for den litt mer kjedelige og anonyme "Jeg er en stilfull person uten havregryn på forsidebildet" looken. Og her sitter jeg nå, 04:55 på natten og lurer på om dette med blogging egentlig er noe for meg. Så her er da iallefall resultatet.


Det bildet trengte jeg jo egentlig ikke å laste opp, siden dere ser jo designet nå uansett. Men jeg gir gjerne det lille ekstra, så dette bildet spanderer jeg ;D


Jeg håper noen snart sender meg noen gratisprodukter og penger, for dette her begynner å bli mektig slitsomt.

Har sett at man skal spørre om spørsmål på slutten av blogginnleggene sine.

Liker du også havregryn? Hva driver jeg med egentlig?

 

God natt.

Hei på dei :o)

Etter en enorm etterspørsel fra omverdenen har jeg bestemt meg for å skaffe blogg. Og så ble jeg jo litt inspirert av min gode venn Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no). Det å lage blogg føltes bare som det riktige å gjøre i denne fasen av livet mitt. Og man skal stole på følelsene sine, det mener jeg alltid. Men det skal ikke være gøy, det skal ikke være fint, det skal kun være opplysende. For her har jeg tenkt å opplyse den siklende horden av lesere om mitt liv: hva jeg spiser, hva jeg ser på på TV, hva slags yogurt jeg liker best, og selvfølgelig om reisen min til Australia om 3 uker (IIIIK!!). 


Bildetekst: Anna (til venstre) og Sarah er to glade, vakre, pene, kule jenter som gleder seg til å reise til det store utland. 

Så, den 2. Desember pakker jeg og Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no, jeg skal linke deg hver gang jeg snakker om deg Sarah, og jeg forventer det samme tilbake!!!) våre shorts og solbriller og flyr avgårde til Australia, nærmere bestemt Sydney. Der skal vi på surfekurs, møte backpackere, bade, feste, ha det gøy og seff blogge masse i fire måneder. SÅ, om du vil lese om våre fabulouse og glamorøse liv down under, foreslår jeg at du gjør om startsiden din til enten min eller Sarah Berg (www.sarahberg.blogg.no) sin blogg. (Helst min, siden bloggen min kommer til å bli kulere enn en bowlingkule ;P )

Cheerio! 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014


Følg meg på min reise til verdens kuleste by!

Kontakt


annate_94@hotmail.com


hits